Celinahansen.blogg.no

Månedens favoritter: Mai

Nok en måned er forbi og i morgen går vi inn i den første sommermåneden. Mai har for det meste vært veldig fin. Vi hadde mye familietid da alle samlet seg til konfirmasjonen til søskenbarnet mitt. Mot slutten av måneden så ble Lucas operert. Ikke mitt favorittøyeblikk i løpet av mai, men det er veldig godt å ha det overstått. 

Under her får dere se noen av mine favoritter fra måneden som gikk. 




Jeg har forelsket meg på nytt i Chocolate Bar paletten fra Too Faced etter å ha brukt andre ting en stund. Jeg blir like overrasket over hvor bra denne paletten er hver gang jeg bruker den. Kombinasjonen av fargene, matte og skimmer og alt egentlig. Som dere vet så er jeg veldig glad i å bare ta en øyenskygge over hele øyelokket og blende det inn i globallinjen når jeg bare vil gjøre noe raskt og enkelt. I nesten hele mai har jeg brukt hazelnut og crème brulee som er de to nederst til venstre. Jeg tar hazelnut over hele øyelokket og opp til globallinjen også tar jeg crème brulee som er en nydelig gullfarge over der igjen, men holder meg under globallinjen. Det gir en utrolig fin farge og en uanstreng dimensjon og definisjon til øye. I love it!

Jeg har falt for en ny dagkrem. Aqua Derma sin age defense er en nydelig krem som tilfører mye fuktighet. Sminken jeg legger over legger seg så fint over ansiktet mitt og jeg er helt i ekstase. Denne kremen føles så utrolig deilig på huden, den er lett og trekker fort inn samtidig som den tilfører fuktighet. 

Jeg har også begynt å bruke en ny primer. Jeg hadde hørt så utrolig mye om Nyx sin angel veil primer og hvor fantastisk den var til tørr hud at jeg måtte bare prøve den. Denne er bare så bra. Den lager den perfekte basen for sminke og gjør at sminken holder seg så utrolig mye lenger enn om jeg ikke bruker den. Jeg er superfornøyd og så glad for at jeg bestemte meg for å teste den ut. 

Jeg tror jeg nevnte brow wizen fra Anastasia forrige måned og denne gangen skal jeg fortelle dere om brow defineren som er en ny versjon av den populære brynblyanten. Brow wizen har en veldig tynn spiss, mens denne har en mer trekantformet og tykkere spiss. Den gjør det så raskt og enkelt å fylle inn brynene og jeg syns de ser mer naturlige og "rotete" ut med denne siden påføringen ikke er like presis. Jeg har faktisk ikke rørt dip browen på nesten to måneder og det er helt sinnsykt til å være meg, men jeg liker det. Det er gøy å prøve noe litt annet også. 

Den første leppefavoritten min denne måneden er Mac sin matte leppestift i fargen Kinda Sexy. Det er en nydelig, mørkere nude med et hint av fersken og det er den perfekte hverdagsfargen. Denne leppestiften har gått igjen i sminkerutinen min veldig ofte i løpet av mai. 

Den andre leppefavoritten tror jeg at jeg har nevnt før, men jeg må bare nevne den igjen. Dette er meet matt(e) hughes fra theBalm i fargen committed. Det er en liqud lipstick med en nydelig mauve farge som også er perfekt til hverdags. Den holder så utrolig lenge og er veldig behagelig på leppene. Jeg håper de får litt flere farger i denne for dette tror jeg er den lyseste de har. Vil gjerne ha en som er litt mer nudeaktig, men denne fargen er virkelig nydelig. 

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli en av dem som er helt opphengt i Keeping up with the Kardashians, men der tok jeg feil. Jeg er helt obsessed og har i løpet av litt over to måneder sett alle de 11 sesongene og episodene fra sesong 12 som har kommet ut. Det sier seg selv at jeg ikke har hatt noe liv utenom Kardashians, haha. Jeg liker Khloe og Kim best, men jeg har også fått sansen for de yngre jentene, Kendall og Kylie. Jeg er litt frem og tilbake når det gjelder Kourtney fordi hun irriterer meg noe kraftig av og til, men hun er samtidig morsom til tider. Det er nesten flaut hvor giret jeg er over denne serien!

Sang
Jeg har fortsatt hørt mye på "Lay it on me" av Ina Wroldsen fordi den sangen bare er så fantastisk fin. Jeg har også sansen for den nye sangen til Marcus og Martinus "Girls". Den er jo så fengende at hjelp og guttene er jo så søte. Skikkelig gladsang!

Hva har vært dine favoritter i Mai?


Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert på nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan også følge meg på:

Instagram: @celinahansen HER 

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Pinterest: HER

Youtube: HER

Translate to english

Bokanmeldelse: Carmel Harrington, Etter at du forsvant



På baksiden av boken

Det begynte som en hvilken som helst annen dag. Sarah Lawler laget frokost til barna, leste avisen og tenkte overhodet ikke at mannen hennes, som nettopp hadde gått på jobb, ikke ville komme hjem igjen. Hele livet har Sarah visst at hun var annerledes. Men det som er annerledes når man er barn, er noe helt annet når man er voksen. Som liten avfeide foreldrene synene hennes som et fantasispøkelse, og hun gikk i terapi for å få det til å forsvinne. Som voksen forstår Sarah at visjonene hennes er en gave som er for verdifull til å kaste bort. Og da ektemannen forsvinner sporløst, innser hun at hvis noen skal klare å finne ham, så er det hun. 

Min mening som boken

Dette var en utrolig god bok og jeg hadde en skikkelig fin leseopplevelse. Jeg leste ut hele boken på bare et par dager fordi jeg rett og slett ikke klarte å legge den fra meg. Jeg ville alltid vite hva som skjedde videre. Etter å ha lest baksiden av boken, trodde jeg at det var en trist og sorgfull handling og mot slutten er det det, men i løpet av boken opplevde jeg sinne da jeg leste. Jeg ble så irritert på et par karakterer i boken at hadde dette skjedd i virkeligheten, hadde jeg bitchslappet noen, haha. Jeg ble utrolig revet med og dette er en fantastisk bok jeg vil anbefale videre.

Terningkast: En veldig sterk 5

Har du lest Etter at du forsvant av Carmel Harrington?

Hva syns du isåfall om boken?


Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert på nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan også følge meg på:

Instagram: @celinahansen HER 

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Pinterest: HER

Youtube: HER

Translate to english

På bedringens vei

Lucas blir bedre og bedre for hver dag. Jeg har han fortsatt i sengen sammen med meg om natten fordi han kan våkne, ha vondt eller bare være urolig. Da er det en trygghet for både han og meg å ha han sammen med meg selv om det fucker opp nattesøvnen min. Jeg har ikke hatt en hel og god natts søvn siden forrige mandag så jeg er en zombie for tiden.

I dag har vi bare slappet av og jeg tenkte at Lucas var helt fin i formen, men så tok jeg tempen på han og han har over 38 i feber. Jeg holder han hjemme i morgen også så får vi se om feberen blir borte og hvordan han er ellers.

Jeg gleder meg til å komme tilbake til hverdagen med jobb og barnehage igjen. Det skal bli så godt med rutiner og alt annet som hører hverdagen til.

Det er skikkelig varmt om dagen, men Lucas kom gående med morgenkåpen sin og sa klar ifra om at den ville han ha på før han la seg i armkroken min og sovnet. Dette var allerede klokken 11 i formiddag og han pleier ikke å legge seg til luren sin før i 12-13 tiden. Sliten liten gutt ja!

Nå er han nok en gang i sengen sin og sover søtt så flytter han over i min seng når jeg går og legger meg. Selv om jeg sover lite og dårlig så er det veldig godt og koselig å ha han ved siden av seg i sengen.

Hvordan har helgen din vært?

Har du fint vær der du bor?

Translate to english

Ukens pins #53






















Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert på nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan også følge meg på:

Instagram: @celinahansen HER 

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Pinterest: HER

Youtube: HER

Translate to english

Operasjon vel overstått - mine tanker og følelser

Nå er det noen dager siden operasjonen til Lucas og jeg har fått det hele litt på avstand så jeg tenkte å skrive litt om hvordan alt foregikk, hvordan Lucas har det og mine tanker og følelser rundt hele situasjonen. Innlegget blir nok langt og litt rotete, men jeg skal prøve å gjøre det så leselig og oversiktlig som mulig. 

Vi ankom sykehuset på onsdag og fikk et rom på barn-kirurgi avdelingen. Vi ble tatt imot av en hyggelig sykepleier som ga oss litt informasjon om hva som skulle skje. Litt utpå dagen hadde vi samtaler med lege og kirurg. De ville ha litt informasjon om Lucas og jeg fikk en liten gjennomgang av hvordan operasjonen skulle utføres. Lucas ble lyttet på og undersøkt der han skulle opereres. Hun syns hun kjente testikkelen, men var ikke helt sikker der og da. 

Resten av dagen fikk vi frie tøyler til å gjøre det vi ville, men siden vi allerede hadde vært og sett oss litt rundt i Trondheim holdt vi oss på sykehuset. De hadde masse fine leker så Lucas storkoste seg. Det er så kjekt at dette blir gjort når de er så små for da skjønner de ikke så mye av hva som skjer og er ikke redd/nervøs. 

Det er verre for meg som vet hva som skjer. Jeg har visst at Lucas mest sannsynlig måtte ha denne operasjonen siden han var rundt tre måneder, men visste med sikkerhet at han måtte ha den da han ble over året. Grunnen til at de opererer en testikkel som ikke har kommet ned i pungen er fordi det kan gi større risiko for prostatakreft om de ikke gjør det. 

Det var onsdagen overstått og vi går videre til torsdag som også var operasjonsdagen. 


Lille har kommet til seg selv, vi er oppe på rommet og han tviholder på tutte, kos og bussen mens han ser på "Biler". Han er litt trøtt, men i god form. 

Vi var oppe og hopper ganske tidlig noe som var litt problematisk for det lille matmonsteret mitt som ikke fikk lov til å spise eller drikke. Jeg fikk heller ikke spist for da hadde det blitt et lite helvette og det hadde vært slemt gjort når han ikke fikk noe. 

Det var planlagt at han skulle opereres klokken 09:30 så en time før (08:30) fikk han på emlaplaster på begge hendene sine som er bedøvelse siden han skulle legge inn veneflon. Som forventet ble tidspunktet litt utsatt. 09:45 fikk han midazolam som er beroligende og får dem til å slappe av og bli litt mer likegyldig. Han fikk også paracet sup (i rumpen). Etter en liten stund fikk midazolamen full virkning og det var litt av et syn. Det virket som om han var full. Han ble litt slapp i øyelokkene, var ustødig og bare satt og smilte. Jeg lo og lo av alt det rare han gjorde samtidig som det var litt ekkelt siden jeg aldri har sett han sånn før. 

10:40 ble vi følgt ned til operasjonsalen. Jeg fikk på meg en trendy frakk og hodeplagg for å dekke håret før vi gikk inn. Jeg fikk Lucas på fanget og de la inn en veneflon. Takket være midazolamen gitt det ganske greit selv om han strittet litt imot. Så var det tid for narkosen. Dette var jeg veldig nervøs for siden man aldri vet hvordan barn reagerer på det. Det var et skikkelig ekkelt syn og jeg hadde en veldig ekkel følelse. Han fikk narkosen inn via veneflonen og iløpet av få sekunder ble han helt slapp og var helt borte. Det var altså bare så ekkelt at jeg kan ikke beskrive det noe anerledes. 

Etter at han hadde blitt flyttet over på operasjonsbordet, ble jeg følgt ut og ventingen startet. Jeg spiste litt, så litt serier og prøvde å holde meg rolig. Jeg hadde fått beskjed om at det kom til å ta ca. 60 minutter og i mitt hodet tenkte jeg at da fikk jeg se han igjen om 60 minutter, men neida. En time kom og gikk og da det hadde gått to timer fant jeg sykepleieren som hadde oss for å høre om hun hadde hørt noe. Hun sjekket hvordan det gikk og operasjonen var i rute. Selve inngrepet ville ta ca. 60 minutter og jeg hadde ikke tatt med tiden før og etter operasjonen startet med i beregningen min. Jeg ville bare at han skulle være ferdig og ha han i armene mine igjen. Da jeg kom tilbake til rommet for å fortsette ventingen, kom tårene og de kom helt ufrivillig. Jeg hadde null sjangs til å stoppe dem og de bare rant. Det var nok en kombinasjon av å være sliten, trøtt, stresset og nervøs for jeg var så utrolig følsom og emosjonell. 

En halvtimestid etterpå ringte de fra oppvåkningen og sa at jeg kunne komme ned og jeg sprang ned og ble møtt av en slapp gutt som lå og sov. Han hadde ringer (væske) som gikk inn i veneflonen, oksygenmaske og en pulsmåler på fingeren for å overvåke puls og O2 metning. Verdiene hans var veldig bra og operasjonen hadde gått bra.

De hadde slitt med å finne testikkelen så de endte opp med å måtte endre taktikk og bruke kikkhulskirurgi der i gjør et lite snitt under navelen og bruker et sånt lite kamera for å se innvendig. De fant den til slutt og fikk ført den ned i pungen. Den sitter nå litt lenger opp enn den andre siden blodåren ikke var lang nok til å få den helt ned. De er likevel fornøyd med hvor langt ned de hadde fått den og så på operasjonen som vellykket. Dette var også grunnen til at alt hadde tatt litt lenger tid enn forventet. 

Jeg satt en stund og bare så på han før han begynte å våkne. Da han våknet var han forvirret, urolig og ville bare sitte og kose. Han hadde ganske vondt på dette tidspunktet og ingenting var godt nok. Han gråt og vridde seg og det var vanskelig å holde han på fanget og vanskelig å vite hva han ville. Jeg prøvde å legge han tilbake i sengen, men det ville han ikke. Etter en stund fikk han litt morfin for å smertelindre og roe han ned. Det måtte hele tre doser til før ting begynte å bli bedre. Da han var roligere, fikk han saft, vann og kjeks og satt og koste seg på fanget mitt. En halvtime etter siste morfindosen fikk vi komme opp på avdelingen igjen. Vi lå i sengen og slappet av en stund før vi gikk inn på kjøkkenet for å spise litt.

Klokken var nå 15:30 og Lucas hadde enda ikke fått spist noe. Han heiv seg over maten og spiste og drakk rikelig. Han begynte å bli mer seg selv, men ville ikke gå selv enda. Etter at vi hadde spist gikk vi på rommet igjen og lå bare og slappet av resten av kvelden. Vi fikk i oss litt kveldsmat, Lucas fikk mer smertestillende og ble lagt. 

Fredagen kom og vi var oppe og hoppet ganske tidlig igjen. Vi fikk i oss frokost, ordnet oss og pakket sammen sakene våre. Legen kom på legevisitt rundt klokken ni og etter det fikk vi klarsignal til å dra hjem. Lucas var nå tilbake til seg selv med et litt roligere tempo. 

11:20 tok vi flyet hjem igjen og lille var veldig trøtt og sliten og sovnet nesten med en gang vi kom på flyet og sov helt til vi hadde landet. Da vi hadde kommet oss hjem, fikk Lucas mer smertestillende og vi brukte fredagen til å bare slappe av. Lucas som sammen med oss siden han hadde feber og mest sannsynlig ville bli litt urolig utover natten. Han fikk mer smertestillende på natten da feberen hadde økt igjen. Jeg er veldig glad for at vi hadde han sammen med oss. Det var tryggere både for hans del og min. Han slo seg fort til ro igjen etter at han hadde fått paracet og lå og koste inntil meg. 

Dagen i dag har gått til å slappe av mer og ta det med ro. Han har fortsatt litt vondt og er ikke helt i toppform. Han har fortsatt litt temperatur, men det er ikke like ille som det har vært de siste dagene. Jeg vet ikke om jeg kommer til å sende han i barnehagen på mandag. Jeg vil ikke at han skal i barnehagen før han er i bra form og klar for det så vi får bare ta det som det kommer. 

Jeg er veldig glad for at denne runden er overstått. Vi skal tilbake på kontroll allerede om seks måneder for å se om testikkelen er levedyktig siden den var betydelig mye mindre enn gjennomsnittet. Det kan hende den må fjernes, men den tid den sorg. 


Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert på nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan også følge meg på:

Instagram: @celinahansen HER 

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Pinterest: HER

Youtube: HER

 

Translate to english

Vis flere innlegg

hits