hits

Temainnlegg

Faen ta NRK lisens

Er dere klar for en liten utblsning? Den kommer om du er klar eller ikke for n sitter jeg med en flelse av kraftig irritasjon.

// Bilde er hentet fra dinside.no

Rundt august-september kjpe vi oss ny tv. Det ble vr frste tv som ble stende i vrt navn. I dag fikk vi vr frste regning p NRK lisens. Jeg kjenner det koker. Hvorfor spr du kanskje. Vel, vi har ikke kanaler. Vi har ingen form for kanalpakke fordi vi sjeldent ser p tv. Jeg har tv2 sumo for at jeg skal f med meg programmene jeg faktisk ser p, men ellers har vi ingen kanaler.

Ja, jeg vet at man han plombere tven for slippe betale lisens, men det blir fort dyrt det ogs. For det frste koster det rundt 1000 kr for f tven plombert og for det andre s koster det flere tusen fjerne plomberingen den dagen vi faktisk skal ha kanaler.

NRK kan sjekke nr du har kjpt deg tv, kan de ikke da sjekke om du har en eller annen form for kanalpakke? I mitt hode s burde ikke dette vre et stort problem s jeg ringte NRK n nettopp for hre om det var noe annet enn plombering vi kunne gjre. Jeg spurte hvorfor vi mtte betale linsens nr vi ikke har kanaler. Vet du hva svaret var? Svaret var alts at s lenge vi hadde en tv s kunne vi p en eller annen mte ta inn NRK gjennom et eller annet fra Riks TV under bakkeplan eller hva det n enn var han sa. KDDER DU MED MEG? Alts, rlig talt. Jeg tror jeg kan snakke for de fleste nr jeg sier at jeg aldri kunne funnet p gtt gjennom s mye trbbel bare for f inn NRK.

Nr det er sagt s har faktisk alle tilgang p NRK sine programmer s lenge de har internett, noe de aller fleste har. Det eneste du gjr er g inn p nrk.no og trykker p tv og direkte-tv og vips, der har du tilgang p alle NRK sine programmer. Jeg gr ut i fra at det er ftall av Norges befolkning som ikke har internett s egentlig skulle s og si hele Norges befolkning betalt NRK linsens for de kan jo bare se det p internett.

Det er jo helt latterlig at vi skal vre plagt til betale for noe vi ikke bruker bare fordi NRK ikke har reklame p kanalen sin. Jeg er bare en enkeltperson som ikke kan gjre s mye med det, men hadde jeg kunne bestemt s hadde jeg fjernet hele forbanna lisensen. Jeg kan ikke akkurat si at det frister bruke 2729 kroner i ret p noe vi ikke bruker, men det ser ikke ut til at vi har noe valg. Plombering er ikke et alternativ fordi det ogs blir alt for dyrt fikse p den dagen vi vil ha kanaler.

Bort med den forbanna linsensen. Ferdig snakka!

Hva syns du om NRK linsens?


Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.
Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan ogs flge meg p:

Instagram: @celinahansen HER

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Pinterest: HER

11 dager til 1. sndag i advent, 13 dager til 1. desember og 36 dager til jul






Herregud som jeg gleder meg til denne tiden. Om 11 dager er det frste sndag i advent og da skal jeg faktisk pynte leiligheten med nisser, adventsstake, rde gardiner og et lite juletre. Vi har ikke plass til et stort et s vi skal ha et lite et som kan st p et bord. Ja, jeg er kanskje tidlig ute, men jeg vil nyte denne tiden til det fulle, spesielt siden jeg kan det med tanke p at alle julegavene er ute av verden.

Fyr i peisen, julenisser, juletre, kakao og varme pledd. Det m vel noen julefilmer inn i denne mixen, men fy flate som jeg skal kose meg. Gleder meg til vise dere en julepyntet stue om bare litt over en uke!

Hper dere har en fin onsdag. Senere i kveld kommer del to av sminkekolleksjonen min s stay tuned!

Gleder du deg til jul?

Hvor tidlig skal du begynne pynte?


Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.
Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan ogs flge meg p:

Instagram: @celinahansen HER

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Pinterest: HER

My bad humor

Jeg bruker ganske mye tid p pinterest, noe dere kanskje har ftt med dere. Der finner man alt mellom himmel og jord. Jeg har laget en mappe der som heter "my bad humor" der jeg legger til bilder og andre ting som rett og slett fikk jeg til le litt for mye enn det burde. Min humor kan til tider vre latterlig drlig og det skal ikke mye til for f meg til le.

Her har dere et lite utvalg av ting som sikkert ikke er s veldig morsomt for de fleste, men som fikk meg til , bokstavelig talt, laugh out loud!














Var det noe av dette som fikk deg til le eller har du kanskje bedre humor enn meg?


Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.
Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan ogs flge meg p:

Instagram: @celinahansen HER

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Pinterest: HER

Hvordan er det vre lrling?

Hei dere. N har jeg vrt lrling i ca. en mned s jeg tenkte fortelle litt om hvordan jeg syns det er og mine erfaringer s langt. Hper dere liker innlegget og at det kanskje kan hjelpe noen av dere.

1. juni 2015 startet jeg som ferievikar i hjemmetjenesten og jobbet som en fullverdig ansatt med medisinkurs og hele greia. Jeg var vanlig assistent og ble behandlet deretter. Ansvaret l ene og alene p meg.

S begynte jeg som lrling 17. august 2015. Da var jeg "bare" lrling og skulle flge en veileder som skulle lre meg opp og overvke det jeg gjorde. Dette var for meg veldig rart den frste uken siden jeg allerede hadde jobbet som en vanlig ansatt. Som lrling kan jeg ikke gi medisiner uten at veilederen min ser p til tross for at jeg har medisinkurs. Dette var veldig uvant for meg helt i starten, men n har jeg jo selvflgelig blitt vant til det.

Her stopper det jeg ser p som "negativt". Grunnen til at jeg setter negativt i gsetegn er fordi det strengt tatt ikke er en negativ ting, det er bare loven som sier det. Nr det kommer til veileder min, er hun fantastisk. Hun er s glad og positiv hele tiden og lrer med glede fra seg det hun kan. N var jeg veldig heldig med tanke p at jeg allerede har vrt i hjemmetjenesten og har barn selv. Da jeg begynte som lrling, kunne jeg allerede med heisen vi bruker for forflytte brukerne som ikke er gangfr, jeg var kjent med en del medisiner og jeg er god vant med morgenstell og kveldsstell. Derfor har starten p lrlingtiden gtt veldig smertefritt og stort sett uten problemer.

Min utrolig skjnne veileder skryter veldig av meg for alt jeg kan, men det er igjen takket vre ferievikariatet som ble en slags oppvarming til lrlingtiden. Den kunnskapen jeg fikk i mnedene fr jeg begynte som lrling ser jeg p som uvurderelig og veldig ndvendig. Det fikk starten til g veldig fint og jeg kunne konsentrere meg mer om bli kjent med brukerne og deres rutiner ennutstyret.

Mitt beste tips til dere som skal ut som lrling, uansett yrke, er prve f et ferievikariat i forkant av lrlingtiden. Det kommer til hjelpe dere stort i startfasen dere vil fle dere mer trygg siden dere allerede har en del av kunnskapen som kreves til yrket.

N har jeg vrt veldig heldig med tanke p veileder, men dersom du ikke er like heldig s si ifra. For all del ikke vr redd for si ifra om det er noe som plager deg nr det gjelder veileder eller de andre ansatte. Jeg gleder meg til dra p jobb og det er takket vre arbeidsmiljet og hvordan jeg blir behandlet av de ansatte. Om du lurer p noe, spr de du jobber sammen med. Ingen sprsml er for dumme og det er bedre sprre for mye enn for lite. Du er tross alt der for lre.

Jeg kom p en negativ ting til her p slutten og det er lrlinglnnen. Den er ikke mye skryte av det frste ret, hvertfall. Har du muligheten til det, s sk om stipend, for rundt 6000 er ikke mye leve p, spesielt ikke hvis du bor for deg selv.

N skal jeg runde av dette innlegget. Jeg har garantert glemt noe, men jeg kommer med flere slike innlegg etter hvert som mnedene gr. Spr i kommentarfeltet hvis det er noe du lurer p s skal jeg svare s godt jeg kan. Dette er bare mine erfaringer og du kan ha det p en helt annen mte.


Var dette innlegget til hjelp for deg?

Er du lrling?


Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.
Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan ogs flge meg p:

Instagram: @celinahansenHER

Twitter: @celinahansenHER

Bloglovin:HER

Facebook:HER

Pinterest:HER

Treningsfremgang - 1 mned

I dag er det nyaktig en mned siden jeg begynte med personlig trener. Siden da har jeg hatt fire PT-timer og jeg har prvd f inn 2-3 treningskter i uken. I de siste to ukene har jeg ikke trent like mye fordi jeg har prvd komme meg inn i nye rutiner med tanke p jobb, men jeg har likevel ftt trent litt og litt er bedre enn ingenting.

I lpet av denne mneden har jeg oppdaget en enorm treningsglede noe jeg ikke hadde fr. Jeg har lrt s utrolig mye og jeg fler at jeg mestrer velsene jeg gjr. Det er takket vre min fantastiske PT som er s flink og motiverende. Hun pusher meg mye hardere enn jeg noen gang har pushet meg selv og jeg hater henne der og da, men etterp og n nr jeg faktisk ser resultater s er alt slitet s utrolig verdt det.

Nr det kommer til resultater s har jeg flere punkter:

♦ Jeg er mye sterkere i armer og ben og jeg har ftt litt bedre kjernemuskulatur.

♦ Jeg har mye mer energi og overskudd i hverdagen.

♦ Jeg har mistet 3,6 kilo noe jeg ser p som en stor prestasjon etter ha sttt stille/gtt opp i vekt i over et r.

♦ Jeg tok ogs ml av noen punkter p kroppen og jeg har tilsammen mistet 14,5 cm der hele 6 av de centimeterne er rundt magen (litt under navelen).

Jeg ser ikke s mye forskjell p underkroppen enda, men overkroppen derimot, ser jeg en enorm forskjell. De 6 centimeterne jeg har mistet rundt magen vises utrolig godt og s langt er jeg utrolig fornyd med resultatet. N gleder jeg meg bare til fortsette og se hvilke resultater jeg kan oppn med enda hardere jobbing. Jeg tror ikke jeg hadde kommet meg s langt p s kort tid uten PT s det er penger jeg ikke angret p at jeg brukte. Jeg har som sagt hatt fire PT-timer s langt og jeg har enda tte igjen. Jeg er veldig spent p hvor langt jeg kommer meg med hennes hjelp og kanskje enda mer spent p hvordan jeg klarer meg p egenhnd. Jeg tror jeg kommer til sitte igjen med s mye kunnskap etter timene med henne at jeg kommer til klare meg helt fint.

Hvis noen av dere virkelig nsker resultater, enten det er g ned i vekt eller stramme opp litt her og der eller bare f mer overskudd og mer energi s anbefaler jeg dere ta i bruk en PT. Det er dyrt, men pengene er s verdt det. Du fr et helt nytt liv og syn p trening og jeg er s glad for at jeg valgte PT fremfor prve meg frem selv.

Jeg hper dere likte innlegget og at dere vil flge meg videre. Jeg tror jeg kommer til komme med et slikt innlegg som dette hver mned hvis det er noe dere er interessert i. Let me know!

Hva syns dere om resultatene mine s langt?

Hva har dine resultater vrt nr du har trent?

Kommer du til flge meg videre?


Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.

Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan ogs flge meg p:

Instagram: @celinahansen HER

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Pinterest: HER

Veien til en bedre livsstil og bedre selvflelse

I det siste har motivasjonen min til ta opp treningen igjen skutt i vret. Jeg har jo alltid hatt lyst til ha en veltrent kropp, men aldri hatt motivajon eller viljestyrke til holde trening eller kosthold bra over en lengre periode. N har jeg derimot ftt nok av fle meg ubehagelig i klrne mine.

Jeg hadde en periode fr jul en gang der jeg trente jevnlig og hadde et ok kosthold og jeg s faktisk resultater, men det var ikke nok til holde motivasjonen gende uheldigvis. Jeg tror faktisk ikke jeg eier viljestyrke. Fr var jeg alt for glad i sjokolade og stsaker noe som absolutt ikke var bra for meg. I det siste har jeg derimot ikke flt det suget etter stsaker og det er en stund siden jeg spiste sjokolade.

Kostholdet er p vei til bli bedre, s n skal jeg ta opp treningen igjen. Jeg vil ha kroppen min tilbake slik den var fr graviditeten. Jeg vet om mange som sliter med f bort de ekstra kiloene etter et svangerskap og jeg er en av dem. Det er ogs dem som virkelig str p for f tilbake kroppen sin og det str det respekt av. Ei venninne av meg som har en snn et par mneder yngre enn Lucas har virkelig sttt p og hun ser helt smashing ut n. Med rett innstilling og viljestyrke vet jeg at jeg ogs kan oppn resultatene jeg vil ha.

Det frste mlet mitt er passe inn i favorittbuksene mine fra fr graviditeten. Hovedmlet derimot er f bedre kondisjon, utholdenhet og styrke for disse tre tingene eier jeg ikke. Jeg vil ogs fle treningsglede og ikke et ork for at jeg m trene. Jeg vil at treningen skal vre gy og at jeg skal f mer energi i hverdagen.

Jeg hper dere vil flge meg videre p veien til en bedre livsstil og bedre selvflelse uansett hvor lang tid det tar.




Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.

Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan ogs flge meg p:

Instagram: @celinahansen HER

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Stillhet.. Hva definerer meg som person? Str jeg fast?

Det har vrt s utrolig stille siden Lucas ble hentet tidligere i dag. Jeg vet jo nesten ikke hva jeg skal finne p eller gjre for fylle tomrommet. Det er helt merkelig at den ene dagen jeg kan gjre hva jeg vil uten ta hensyn til Lucas, s vil jeg bare ha han p fanget og kose. Jeg vet jo at det er sunt for oss begge og ikke vre sammen 24/7, men ha en dag fra hverandre en gang i blandt, men det er s rart forde. Jeg vet nesten ikke hvem jeg er lenger nr jeg ikke er mamma for det er jo det jeg er n.

Det at jeg fler at det vre mamma er det eneste som definerer meg som person kan jo ikke vre sunt. Jeg er jo s mye mer enn det. I tillegg til vre mamma er jeg jo en datter, kjreste, svigerdatter, sster, barnebarn, tantebarn, onkelbarn, blogger og s mye mer. Det er mye som definerer meg som person, men det eneste jeg fler meg som er mamma.

Selv om jeg trives med vre hjemme med Lucas hver dag, s tror jeg at jeg glemmer litt hvem jeg selv er. Jeg tror det kommer til bli veldig bra for oss til hsten nr Lucas skal begynne i barnehage og jeg forhpentligvis har kommet meg i jobb. N har jeg gtt hjemme i et og et halvt r og dagene mine er veldig ensformige. N hper jeg bare enten lrlingplass eller annen jobb gr i boks snn at jeg kan komme meg videre i livet og ikke fle at jeg str fast snn som jeg gjr n. Fler liksom ikke at jeg kommer meg noen plass.

Heldigvis er dette noe som kommer til bedre seg etterhvert. Jeg m bare ha tlmodighet og holde sinnsroen. Alt ordner seg nok til slutt.





Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.

Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan ogs flge meg p:

Instagram: @celinahansen HER

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Uegnet som husmor eller er det bare latskap?

Akkurat n ser det virkelig ikke bra ut i leiligheten. Det ligger barneleker overalt, kjkkenet flyter over av skittne kopper og kar og soverommet er overfylt av bde skitne og rene klr. Jeg liker ha det ryddig og pent rundt meg, men jeg har aldri vrt flink til ta tak i rotet og ordnet opp.

Jeg har aldri vrt glad i vaske, rydde, lage mat eller gjre noe som helst husarbeid og jeg finner helst p noe annet gjre enn gjre nettopp husarbeid. Er jeg ikke egnet for vre husmor eller er jeg rett og slett bare lat?

Av og til kommer selvflgelig nden over meg og jeg tar alt i lpet av et par timer, men den drivkraften skulle jeg gjerne hatt hver dag. Jeg vil heller sitte og se p en serie, se p youtube, lese en bok eller blogge. Jeg finner alltid p en unnskyldning for ikke gjre det jeg egentlig burde gjre. Er det bare meg?

Jeg fler meg fortsatt som et lite barn som venter p at mamma skal rydde opp etter meg, men slik har det jo egentlig aldri vrt. Jeg har alltid mtte hjelpe til hjemme. Ta av matbordet, hjelpe til p kjkkenet, ta ut sppelet, rydde rommet og vaske klrne mine. Jeg har jo vokst opp med vre ryddig. Hvorfor skal det vre s vanskelig n?

Jeg s jo for meg at det vre en skalt husmor skulle komme naturlig nr jeg fikk barn og en familie passe p. Jeg trodde at jeg skulle bli den duracellkaninen som av vane skulle ha det pent og pyntelig rundt meg hele tiden. Hvorfor kommer det ikke naturlig for meg?

Jeg blir flau hvis jeg fr uventet besk og det ser jvlig ut i leiligheten. Jeg vil jo ikke bli stemplet som et skittent rotehode. Jeg fler meg som en drlig mor og kjreste nr jeg ikke gledelig rydder, vasker og lager middag hver dag. Jeg vil jo s gjerne ha alt p stell. Jeg gr jo hjemme dagen lang og mangler ikke akkurat tid til sette inn i oppvaskmaskinen, lage middag eller vaske og henge opp klr. Hvorfor gjr jeg det bare ikke?

Jeg er kanskje bare 19 r og har fortsatt mye lre, men n har jeg vrt mor i over 1 r og det kommer fortsatt ikke naturlig for meg gjre husarbeid og andre ting som en husmor skal gjre.

Er jeg uegnet som husmor eller er jeg bare lat?


N vil jeg sprre dere uavhengig om dere bor hjemmme eller for dere selv. Uansett om dere er foreldre eller ikke. Hva gjr dere for lokke frem drivkraften.

Biter dere bare i det sure eple og hiver dere rundt?

Manner dere dere opp for gjre noe?

Kommer det naturlig for dere og dere bare gjr det p autopilot?

Jeg er spent p hre hvordan dere fr ting gjort og hvordan dere klarer vre en god husmor/husfar. Jeg trenger virkelig tips for jeg vil jo bli bedre.

Ikke glem at jeg har en konkuranse/giveaway gende p bloggen. Husk meld deg p fr sndag 8.mars (i morgen) for bli med i trekningen av to av mine favoritt leppeprodukter. Bli med du ogs, her!


Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.

Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, kan du gjerne legge meg til som venn. Du kan ogs flge meg p:

Instagram: @celinahansen HER

Twitter: @celinahansen HER

Bloglovin: HER

Facebook: HER

Mitt beste minne fra 2014

Nr jeg ser tilbake p ret som gikk s er det en hendelse som definitivt har satt sine spor og som uten tvil er mitt beste minne fra 2014.

26. februar 2014 klokken 06:10 kom en liten gutt til verden som hadde vrt i mammas mage i 9 mneder. Fdselen er mitt beste minne uten tvil. Det er det mest smertefulle, men samtidig mest fantastiske opplevelsen jeg har opplevd i hele mitt liv.

Svangerskapsforlpet kan du lese her.

Fdselshistorien kan du lese her.






Hva er deres beste minne fra 2014?


Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.

Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, m du gjerne flge meg p:

Instagram: @celinahansen HER

Twitter: @celinahansen HER

Facebook: HER

Hvordan nordmenn reagerer p rasisme

Tv-programmet "hvem bryr seg" setter opp drye skuespill av situasjoner som faktisk oppstr over alt. De setter opp skjulte kameraer slik at man kan se hvordan de rundt reagerer p situasjonen. Jeg s en video p tv2 der situasjonen omhandlet rasisme og jeg ble skikkelig rrt av hvor mange som faktisk sa ifra. Jeg syns alle burde trykke seg inn p tv2 saken her. Norge trenger flere slike mennesker, for det er ikke alle som trr si ifra nr slike situasjoner oppstr.

Det finnes mange rasister rundt om i verden. Alle fr lov til ha sin egen mening og sitt eget syn p andre mennesker, men man skal ikke utrykke sine meninger p en snn mte. I programmet "hvem bryr seg" er det bare skuespill, men snn er det for veldig mange. Det oppstr slike situasjoner hele tiden. Forskjellen er at de ikke blir filmet.



Hva syns du om rasisme?

Hadde du turt gripe inn?


Hvis du likte innlegget, hadde jeg satt pris p om du trykte p liker-knappen nederst i innlegget.

Dersom du liker bloggen min, vil se mer av meg og holde deg oppdatert p nye innlegg, m du gjerne flge meg p:

Instagram: @celinahansen

Twitter: @celinahansen

Facebook: HER

Favorittserier

Jeg flger med p ubeskrivelig mange serier. Frustrerte fruer, gossip girl, revolution, dexter, how I met your mother go ravenswood er jo ferdig, men det betyr ikke at jeg ikke har nok av serier flge med p. Jeg flger med p farmen, idol, skal vi danse og alt det som gr p tv2, men det regnes vel strengt tatt ikke som serier.

Nr det kommer til serier s flger jeg med p ikke mindre enn 12 serier som fortsatt lages. Jeg ser p criminal minds, castle, awkward, suits, pretty little liars, home and away, two and a half men, the vampire diaries, the originals, grey's anatomy, the big bang theory og glee. Jeg har alts nok flge med p for si det mildt.

Hvilke serier ser du p?

Har du en anbefale enten den er ferdig eller fortsatt lages?

Seksuell legning - vr den du er

Her kommer det frste temainnlegget som jeg har skrevet p bloggen min og dette innlegget skal handle om seksuell legning. I Norge i dag er det blitt mer akseptert ha en annen seksuell legning enn det som ble sett p som "normalen" i gamledager. I dag kan du vre tiltrukket til en av samme kjnn uten f for mye hets for det, men snn er det ikke i alle land og det er fortsatt ikke alle som aksepterer homofili i Norge i dag heller.

I dag fr fortsatt ikke homofile gifte seg en Den Norske Kirke til tross for at fra 1. januar 2009 tredde loven om at likekjnnede par kunne gifte seg i Norge i kraft. Partnerskapsloven der to av samme kjnn ble innfrt i 1993 og at Den Norske Kirke enda ikke vil godta homofilt ekteskap blir rett og slett litt for gammeldags spr du meg. Man skulle jo nesten trodd at etter 21 r med partnerskapslov og 5 r med ekteskapslov s skulle homofile f lov til gifte seg i kirken p lik linje som alle andre. Vi er jo alle lik og det at noen tiltrekkes av samme kjnn burde ikke ha noe si. Man kan ikke noe for hvem man elsker eller tiltrekkes av og man burde virkelig f vre den man er uten at andre skal blande seg inn i det. Den Norske kirke dper barn utenfor ekteskap noe som var uhrt fr i tiden, men homofile fr alts ikke gifte seg i kirken. Forst det de som kan!

Noe annet som kan vre vanskelig for par av samme kjnn er adoptere barn. Homofile vil p lik linje med alle andre starte en familie og et liv sammen. De har samme verdier som hetrofile og de kan adoptere uten problemer. For det er alts noen som ikke vil adoptere bort barna sine til par av like kjnn enda den dag i dag. Et argument som blir brukt mot adoptering til likekjnnede er tro det eller ei at det kan fre til undvendige belastninger for barn med denne type foreldre. Par av samme kjnn viser akkurat like stor kjrlighet for barna sine som hetrofile par ville gjort. Det at det skal vre en belastning for et barn med foreldre av samme kjnn er rett og slett et drlig argument. Vi lever tross alt i det 21. rhundre og vi har kommet helt til 2014 og da burde visse mennesker transportere seg selv til ntiden istede for vre stuck i fortiden.

Dere har kanskje forsttt mitt ststed i denne saken. Jeg syns at alle skal f vre den de er. Alle skal bli akseptert og respektert for den de er uansett hvilken seksuell legning de har uansett om de er hetrofil, homofil, transseksuell eller bifil. Vi er alle mennesker og fortjener virkelig vre seg selv uansett hva. Jeg har stor respekt for dem som faktisk trr st frem med sin seksuelle legning til tross for noen menneksers syn p det. Dersom det er noen som ikke aksepterer deg for den du er s er de virkelig ikke verdt ha i livet sitt.

Det siste jeg har si er st p og ikke la noen hindre deg i vre den du er.



Hva er ditt syn p seksuell legning?

Let's get personal

Som sagt s savner noen av mine venninner noen litt mer personlige innlegg her p bloggen. Derfor kommer jeg til prve lage litt personlige innlegg av og til. N skal jeg skrive om noe som er veldig tft for meg dele, men en erfaring som jeg fler har gjort meg sterkere.

Dersom dere har lest fdselshistorien min og innlegget om Lucas fra fdsel og frem til n som jeg skrev for noen mneder siden s vet dere at han hadde en liten tff start p livet. Hvis du vil lese disse innleggene finner du de her og her.

N man gr gravid, gleder man seg til f mte barnet sitt og nr fdselen nrmer seg blir man enda mer spent. Man tenker jo aldri at det skal g noe galt selv om det skjer med andre. Man tenker at slike ting skjer ikke meg. Selve fdselen var i grunnen problemfri. Jeg kunne fde naturlig og hadde ingen komplikasjoner snn sett, men da Lucas kom ut, hadde han navlestrengen tre ganger rundt halsen og hadde problemer med puste i starten. Det tok litt tid fr han begynte grte og jeg husker at jeg spurte hvorfor han ikke grt og jeg hadde litt smpanikk. Etter hvert kom grten og jeg ble lettet. Den strste frykten min da Lucas l i magen min var at han skulle d i magen eller ikke overleve fdselen. Det gikk heldigvis bra for vr del da.

Da han kom ut og de hadde stimulert han til grte, tok de han til underskelsesbordet for se p han og tilkalte en barnelege som skulle se p han. Siden det tok litt tid fikk jeg ha han en liten stund p brystet. Da barnelegen hadde underskt han ble det avgjort at han skulle ned p nyfdtintensiven fordi han hadde drlig spO2 niv som betyr at han ikke holdt s godt p oksygenet i tillegg til at han hadde litt drlig hudfarge. Under en time etter han kom til ble han alts tatt bort noe jeg personlig syns var veldig tft. Jeg fikk ikke se lille gutten min igjen fr ca tre-fire timer etterp. Som nybakt mamma vil man jo bare kose med barnet sitt som man har brt p i ni mneder og ventet p treffe.

Dette var noe som var utrolig tft for meg og akkurat da hadde jeg mange blandede flelser. Da jeg fikk se han etter noen timer, hadde han sonde og hadde oksygenmaske liggende ved nesen slik at han skulle f opp spO2 nivet. Han s utrolig stakkaslig ut der han l og det skar utrolig mye i mammahjertet. Vi var nede hos han en liten stund fr vi mtte opp og f tildelt rom. Jeg skulle ligge p fdeavdelingen mens Alexander mtte sove hjemme. Dette var ogs ganske tft, for i en snn tid vil man jo helst vre sammen, men vi kom oss gjennom det.

Det jeg nesten syns var verst var at jeg ble plassert p et rom med en annen nybakt mor som hadde barnet sitt sammen med seg. Det vkne til barnegrt eller g inn i rommet og hre barnegrt for s innse at det ikke er ditt barn syns ikke jeg var noe greit i det hele tatt. De sa det ogs at jeg skulle jo egentlig ikke ha ligget p samme rom som ei som hadde barnet sitt hos seg, men det ble ikke gjort noe med det. Jeg var derfor ikke p rommet mer enn jeg mtte og var store deler av tiden nede hos Lucas.

Det viste seg at Lucas hadde ftt en infeksjon og mtte derfor g p antibiotika i fem dager, noe som kte sykehusoppholdet vrt noen dager. Jeg slet veldig med vre p sykehuset og var nesten litt smdeprimert, s jeg har all slags form for respekt for de som har premature barn eller barn med komplikasjoner som kanskje p vre p sykehuset i flere mneder.

Lucas ble veldig fort bedre og flyttet inn p rommet med de litt friskere barna p nyfdtintensiven. Vi slet veldig mye med ammingen og fikk ikke den helt til. Han sovnet nesten med en gang han ble lagt til og jeg fikk aldri nok melk til han. Vi prvde alt mulig for ke produksjonen min, s hver tredje time var jeg frst og ammet det Lucas klarte ta fra meg ogs mtte jeg pumpe meg etterp for f ut siste rest og for stimulere produksjonen. Jeg kan love dere at jeg var veldig sliten og trtt og var i veldig drlig form de dagene vi var p sykehuset og de f dagen etter vi kom hjem da vi fortsatt prvde f til ammingen.

Vi mtte vre to ekstra dager p sykehuset for se om noe skjedde med produksjonen min. Vi hadde et skalt ammedgn der Lucas bare skulle f mat fra meg. Siden jeg ikke hadde nok s satt jeg bokstavelig talt og ammet fra kl. 14:00 p mandags ettermiddag frem til kl 07:00 tirsdags morgen. Jeg hadde bare et par sm pauser for spise, g p do og slike smting. Ellers l han til brystet konstant. Da klokken ble 07:00 og jeg hadde ammet i nesten 17 timer i strekk var jeg s sr og hadde s vondt og Lucas ble aldri fornyd. Jeg hadde ikke ftt sovet noe og jeg var rett og slett helt utslitt. Da mtte jeg bare be om hjelp og p det tidspunktet bestemte jeg meg for at jeg mtte gi han flaske i tillegg for jeg kunne garantert ikke fortsette slik.

Jeg flte meg misslykket og var veldig ulykkelig over at jeg ikke kunne amme mitt eget barn slik at han ble mett. Jeg mtte ty til andre lsninger for at han skulle bli mett, vokse og vre fornyd noe som var et stort nederlag for meg som hadde veldig lyst til fullamme til han var seks mneder. Vi styrte med amming og pumping et dgn til fr vi fikk dra hjem p onsdagen etter en uke p sykehus.

Da vi kom hjem var det mye styr med matingen og slike ting. Det gikk i amming, s mtte foreldrene til Alexander passe Lucas og gi han flaske mens jeg ble sendt ned for pumpe meg. Da jeg var ferdig med det var det koke pumpeutstyret slik at det var klart til neste gang. Hele denne rutinen skulle skje hver tredje time, s med andre ord fikk jeg ingen tid til sitte og slappe av, jeg fikk nesten ikke kose og bli kjent med den lille gutten min. Jeg var lei meg, sliten, hadde for lite svn og fikk til slutt feber. Jeg var rett og slett helt utmattet og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Opp i alt det her hadde Alexander jobb ogs noe som gjorde at han var borte et dgn her og der siden det er det som er turnusen i ambulansen.

Etter mange dager med prve ke produksjonen der ingenting skjedde, snakket jeg med mamma og moren til Alexander som er helsesster og spurte om rd. Mamma hadde ikke nok melk til verken meg eller Leander og vi er for det meste flaskebarn og vi har klart oss fint. Jeg var s sliten og lei og det gikk ut over humret og formen slik at jeg skjnte fort at det ikke kunne fortsette slik. Derfor tok jeg en sjefsavgjrelse etter mye prat og rd at jeg skulle slutte amme. Bokstavelig talt sekundet etter at besluttningen var tatt var det som om et tonn hadde blitt lftet av skulderene mine. Jeg ble i bedre humr, fikk mer overskudd og var rett og slett glad igjen. Jeg fikk nyte tiden min med Lucas mellom flaksene i tillegg til at jeg fikk slappet av mens Lucas som mellom matingene. Det tok bare noen timer fr formen var p vei oppover jeg flte meg ikke slapp lenger. Feberen avtok og jeg nt barseltiden med den lille skatten min.

Jeg angerer ikke en dag p at vi ikke ammet. Hadde jeg kunnet, hadde jeg gjort det selvflgelig, men det fungerte ikke for oss. Jeg fr bare hpe at det gr lettere med neste.

Dette innlegget ble veldig langt og veldig personlig. Jeg har gtt veldig mye frem og tilbake for om jeg faktisk skal publisere det, men det er en hendelse som har vrt en viktig del i livet mitt. Selv om den var utrolig tff og jeg gjerne skulle vrt den foruten s er det en viktig del. Det er en erfaring jeg kan ta meg med videre i livet og det er for meg veldig verdifult. I dag begynner Lucas nrme seg hele sju mneder og han vokser s fort. Han har ikke lidd noen nd av f morsmelkserstatning og er en utrolig glad og fin liten gutt.



Hva syns dere om innlegget? Har dere vrt gjennom noe lignende?

Vil dere ha mer personlige innlegg p bloggen i fremtiden?